Hvordan kaste mindre mat? Få 4 matreddende tips

Skulle du ønske at du kastet mindre mat? Holder du hendene over øynene hver gang du slipper brød og middagsrester ned i søppeldunken? Gi ikke opp! Hjelpen er nærmere enn du aner. Sånn cirka her.

Mette Nygård Havre jobber nemlig fulltid som bærekraftsmotivator og matredder, og møter mange som deg – hver eneste dag – via Instagram-kontoen @spisoppmaten og spisoppmaten.no.

– Jeg snakker med utrolig mange som er usikre på hvordan de kan bruke opp maten de har i skapet, forteller Havre.

Hun føler seg kallet til å hjelpe deg – og alle andre – med å redusere eget matsvinn. Her er 4 konkrete tips som hjelper deg å komme i gang.

Noter – og aktiver.

1. Få oversikt i kjøleskapet

Bli med på et kjapt, mentalt eksperiment. Lukk øynene og åpne kjøleskapsdøra di. Hva ser du? Litt tricky å gi et godt svar? Da må du lytte til Havres råd:

– Det er helt avgjørende at du har god oversikt over hva du har i kjøleskap, fryser og skuffer. For hvordan skal ellers hjernen din klare å koble sammen ingredienser og retter? spør hun retorisk.

4 kjappe tips til hvordan du enkelt får et ryddig kjøleskap:

• Gi grønnsaker, pålegg og middagsrester faste plasser. 
• Merk boksene, eller bruk gjennomsiktige bokser eller lokk.
• Flytt det som først går ut på dato lengst frem.
• Ikke overfyll kjøleskapet.

2. Spis rester til lunsj

– Noe av det viktigste for å få spist opp maten, er at du tenker «Hvilke rester kan jeg spise til lunsj i morgen?» Sørg for at du har en mattermos klar til supper, og tette bokser til salat og gryteretter, anbefaler Havre.

Hvis du tenker på morgendagens lunsj mens du rydder bort middagen, lover matredderen at du i langt større grad får ryddet kjøleskapet for middagsrester.

– Det handler om å få inn vanene. I tillegg er det smart å ha en fast dag for restemiddag i uka. Da skal alle restene ut fra kjøleskapet og opp på middagsbordet, sier hun.

3. Oppbevar maten riktig

For at ost, brød og salat skal være spiselig så lenge som mulig, må de oppbevares på en måte som ikke lar forråtnelsesprosessen skyte fart.

– Ikke slurv med oppbevaringen. Lufttette lokk og bokser som tåler å stå i kjøleskap og fryser, er førstepri. Grønnsaker, for eksempel, bør alltid ligge i en tett boks, sier Havre.

Hun understreker at brød heller bør legges i en brødboks enn i en pose, eller pakkes inn i et kjøkkenhåndkle. Og du bør la tomater ligge for seg selv. Det samme gjelder epler.

– Enkelte typer frukt og grønnsaker slipper ut gassen etylen, for eksempel epler, pærer, plommer, mango og tomat. Etylen gjør at frukt og grønt som er sensitive for gassen, som avokado, banan og isbergsalat, modnes og råtner raskere. Derfor er det lurt å oppbevare disse hver for seg, tipser Havre.

4. Glem datostemplingen – bruk sansene

En av Havres mange kamper er å åpne øynene for at matvarer ofte smaker vel så godt etter best-før-datoen. Det er faktisk hun som fikk endret teksten sammen med datostemplingen på melkekartongen til «Best før, ofte god etter».

– De aller fleste matvarer holder leeenge etter best-før-datoen. Og både frukt og grønnsaker kan brukes i retter, selv om de har blitt slappe i kantene. Lukt og smak på maten. Da finner du fort ut om du kan spise den eller ei, anbefaler hun.

Hvis hun kunne valgt, ville hun aller helst reist land og strand for å motivere folk til å redusere eget matsvinn. Jobben hun gjør gjennom foredrag og digitale kanaler, funker også. «Spis opp maten» har blitt en folkebevegelse, og hvem står fremst og sprer tips og nyttige fakta? Jo da, det er Mette Nygård Havre, det!

5. Gi førstehjelp til frukt og grønnsaker

Du har helt sikkert sett dem: innskrumpet agurk, slappe gulrøtter og livløse salatblader. Men det betyr ikke at de har gitt opp! Gi dem førstehjelp, så kvikner de fort til – og er igjen klar for å gi deg et crunchy måltid.

Fremgangsmåten er såre enkel: Legg gulrøtter, agurker og salatblad i isvann.

Etter noen få strakser har du friske, fine grønnsaker på skjærefjøla.

6. Velg de (stakkars) single bananene i butikken

Visste du at vi kaster 140 000 bananer i Norge – hver eneste dag? Plukk med deg de single bananene i butikken, i stedet for en klase.

De fleste vil ha en klase med bananer, men kanskje bare 4 – og ikke 5 bananer. Da knekker de av en banan og legger den tilbake. De single bananene blir ofte liggende uten å bli kjøpt. Da blir de brune og prikkete, og butikken ender opp med å kaste dem. Redd de single bananene!

7. Spis opp maten med disse oppskriftene

– Restemat er så gøy, og det sparer meg for utrolig mye tid. Det er jo bare å varme opp, eller gjøre en liten justering, så er restematen good to go, sier Havre. 

HAVREKURV (ca. 12 stk.)

Havrekurvene er gøy å lage, dekorativ på bordet og utrolig smakfulle. Redd noen brune bananer. Jo brunere de er, jo søtere blir smaken.

Du trenger:

• 2 modne bananer
• 200 gram havregryn
• 2 ts kanel
• 1 ts vaniljesukker
• en klype salt
• 1 ss eller to med lønnesirup (kan droppes)

Slik gjør du:

1. Mos bananene med en gaffel. Hell i havregryn, kanel, vaniljesukker, salt og lønnesirup. Rør blandingen godt sammen. 
2. Finn frem et muffinsbrett og bruk fingrene til å trykke røren ut i formene – helst faste former av metall. 
3. Stek på 180 grader i 20-–25 minutter. Pass på underveis, så de ikke brenner seg. 
4. Avkjøl, og fyll kurvene med yoghurt og frukt. Her kan du selvsagt også bruke cottage cheese, kesam med smak eller rester av en smoothieblanding. 
5. Oppbevar havrekurvene i kjøleskapet, så holder de seg fine i en uke.

OMELETTWRAP – verdens beste lunsj eller turmat

Lag omelettwrap hjemme og ta med på tur, eller ta med ingrediensene i sekken og lag wrapen på primus. Perfekt som nistemat på skole og jobb. Du kan fylle omelettwrapen med tacorester, kjøttpålegg, smøreost, den siste osteskalken – eller bare grønnsaker. Det er også en fin måte å få spist opp tørre tacolefser.

Du trenger:

• egg
• tacolefse

Slik gjør du:

1. Visp ett egg til en lefse av medium størrelse. 
2. Hell egget i stekepannen og rør det utover i en sirkel. La det steke litt før du legger lefsen oppå. Når egget har satt seg, snur du lefsa. Ha på litt salt og pepper på toppen og legg omelettwrapen på et fat. 
3. Fyll wrapen med det du liker, og har i kjøleskapet. For eksempel revet ost eller skinkeost, salatblader, tomat, revet gulrot og avokado. Rull sammen – it´s a wrap!

Du kan fint lage wrapen kvelden før den skal spises. Oppbevar den i så fall kjøleskapet. 

BANANBOLLER (ca. 8 stk.) 

Disse bollene kan like gjerne kalles energiboller. Ta en bananbolle – og du er klar for mer arbeid, hardere trening og lengre tur. Perfekt som et lite mellommåltid. 

Du trenger:

• 2–3 brune bananer
• 2,5 dl havregryn
• 2 ts kanel 
• 1 dl rosiner

Slik gjør du:

1. Mos de brune bananene med en gaffel. Rør inn havregryn. Tilsett kanel og rosiner. Er du veldig glad i kanel så ta gjerne i mer enn oppskriften sier. 
2. Form deigen som boller. Du får åtte boller av denne porsjonen.
3. Stek bollene på 200 grader i cirka 15 minutter.

Tips! Det kan være lurt å doble deigen. Bollene er så gode og de forsvinner fort. Liker du ikke kanel og rosiner, kan du for eksempel tilsette frukt – gjerne frossen – eller litt mørk sjokolade.  Bananbollene kan fryses.